Hvor "enkle" skal vi bli????????

En kald vinterdag i 1949 kom en mor inn på et barne-rom og fant sin 4 måneder gamle sønn død, i senga si…..  gutten var fremdeles varm…. Men livløs.

Gutten hadde sovet sin middagslur, men det ble hans siste…. Han våknet aldri igjen….

Foreldrene bodde på Myrdal, et fantastisk fint sted i fjellheimen langs Bergensbanen.  Far til det lille guttebarnet var stasjonsmester på Myrdal, og i 1949 kunne man ikke bare dra fra jobben, selv under slike omstendigheter. De hadde heller ikke bil, og mor måtte selv ordne det praktiske. Hun pakket varsomt inn det lille døde guttebarnet i sitt fineste pledd, ventet tålmodig til neste tog, og drog alene med det døde barnet i sine armer, ned til Voss - der hun kom i fra. Hun ordnet alt rundt begravelsen, og fikk sin sønn stedt til hvile. Etter begravelsen tilbrakte hun en liten uke hjemme hos sine foreldre på gården deres, før hun igjen vendte tilbake til fjellheimen. Når hun kom hjem til huset på fjellet, vasket hun klærne til den døde gutten og pakket de bort….

I dag når jeg sitter og ser reklamer på tv kjenner jeg sinne og frustrasjonen bite seg fast i kropp og sjel. Reklamene som strømmer mot meg irriterer og provoserer meg, den ene mer enn den andre!

Men det er èn reklame som ergrer meg mer enn noen andre….. ”rett hjem”…

Den forteller oss at det er så slitsomt å gå i butikken og handle matvarer. Den viser sure, skrikene unger som maser, handlevogner som dunker borti føtter, bråk og leven, lange køer og dyre kassalapper. Rett og slett et slit!!!!!!!!!!!!!!! Så hvorfor heller ikke bare bestille matvarene rett hjem, så slipper vi å gå i butikken?

På nettstedet  ”Rett hjem” kan vi handle alt det vi måtte ønske og kunne tenke oss av herlige matvarer, men ikke bare det…. De leverer det RETT HJEM til oss PÅ DØRA!

Da slipper vi å kaste bort tid, krefter og energi på å slepe grinete unger gjennom de fæle butikkene, og vi slipper få skrubbsår av handlevogna!  

Vi har det ikke lett nå til dags, vi har det fælt!

Når vi ikke engang orker å gå i butikken å handle - de varene vi er så utrooooolig privilegerte å ha både tilgang, og råd til!!

Jeg skammer meg over hva vi er i ferd med å bli!!! Hver gang jeg ser den reklamen knyter det seg i magen min. Hvor enkel skal vår verden bli??

For ikke så lenge siden hørte jeg om en familie som fikk krise-psykiatri etter å ha vunnet flerfoldige millioner i penge-spill…

De hadde ikke krise-psykiatri i 1949..

Det fantes heller ingen nettsteder der alt kunne ordnes med noen enkle tastetrykk, da bestemor kom og fant sin lille gutt død…

Jeg tenker ofte på denne historien, sammen med mange andre historier bestemor har fortalt meg fra hennes tid. Bestemor er fremdeles i live. Svært så oppegående, og min store helt! Det må være vanvittig å være vitne til så store forskjeller og kontraster – i ETT land, og gjennom ETT  liv!

Kjære bestemor; jeg er lei meg for alt det vonde du og bestefar måtte gjennom. Men gleder meg over alt det gode dere også fikk!  Og takk for alt det du har delt med meg!

Og til alle dere andre – og meg selv – SKJERP OSS!!!

Poetry in motion.....

Liten

I alt det store er du så innmari liten.

Så liten at du vet det ikke selv engang.

Som en liten dråpe i den store sjøen,

som skyller en stein i land på en ensom og forlatt strand.

På en bortgjemt øy i det store hav.

Som et lite sår på det store bjørketreet,

og som en drue blant alle verdens frukter.

Som en krystall i vintersnøen, og et sandkorn i ørkenens hete.

Som et smeltet drypp av snø fra tak i vårsola.

Som et løv i høststormen, og som èn av solens billiarder stråler.

Som en fyrstikk i en brann.

Som en stjerne på himmelen,

blant planeter og kloder i alle kloders rom tid og sted.

Du er et glimt i lyset. I mørket er du ingen ting.

Du er så liten………

……… For meg er du noe av det største av alt….

Kari

Til dere stjerneskudd i mitt liv!!!!!

Hei alle sammen, kjente og kjære, venner, venners venner og alle dere andre som måtte finne veien innom bloggen min....
Siste innlegget mitt var i mai, - og siden det er mange (uten å virke altfor!! - innbilsk) som har etterlyst meg på bloggen er det vel på tide å stikke innom igjen..Og jeg er seriøst ikke innbilsk, bare veldig, veldig ydmyk over å faktisk bli etterlyst!! - så er det på sitt rene ;-)

Og til alle dere som har sendt meldinger, JA, jeg er i live, og JA har det bra! Mye bedre enn på lenge egentlig. Siste året har jo vært slitsomt med mye sykdom etc, og selv om såret på foten ENDA ikke er helt lukka - og beskjeden fra legene er at det (såret) , uansett om det lukker seg skal behandles som et åpent sår i ca et år fremover, er jeg likevel ved godt mot. Ene kneet har klikka igjen, og etter noen uker med krykker var jeg endelig på MR i går.
MEN , seriøst, NOK om det.... Det er tross alt bare bagateller! Det skjer så mye vondt og meningsløst her i verden, at mine "problemer" i det store og hele virker helt meningsløse.....
To små gutter og en veldig modig og sterk mann hjemme på Voss sitter igjen etter å mistet sin kone, og mor. Kjære, snille gode AK, etter en knalltøff kamp måtte du gi tapt. Du stod i mot og vant det ene slaget etter det andre. Alltid like positiv, men til slutt ble det ett slag for mye.... Du var så sterk! Når jeg lå på sykehuset og sutra over såret mitt på leggen, lå du på sykehuset og kjempa mot det værste. På isolat, alene, men med så mye guts og pågangsmot, - det var du som trøsta meg på kveldene, når vi lå på hvert vårt rom, på hvert vårt sykehus, på hver vår side av landet og chatta til langt på natt..... Du var så sterk! Så optimist! Så viljesterk! Og ikke minst sta! Dette skulle du vinne over sa du!! Høsten skulle bli din!!... det ble den ikke...Nå er du borte! Det ble for mye. Men du gav alt, sloss til siste slutt. Jeg beundrer deg så masse. Og vi er mange som savner deg! Håper du har mindre smerter og fått hvile der du måtte være nå....<3

I de siste månedene har jeg vært så heldig å ha truffet, blitt kjent med, og ikke minst glad i flere nye mennesker som har kommet som friske pust inn i mitt liv... Noen vet jeg kommer til å bli der, andre vil komme å gå, både pga av tid, praktiske forhold og etc får man ikke pleid alle de relasjoner man ønsker... Sånn er bare livet... Men til alle dere ute som jeg har møtt på min vei, vil jeg bare si takk.... Det er underlig hvordan mennesker i gitte situasjoner kan knytte så utrolig sterke bånd, når man står i en spesiell situasjon. Jeg har lært så mye, - både av, og sammen med dere... TUSEN TAKK.... Det er med et varmt hjerte, men med litt vemod jeg tenker på det som var, det som er, og det som kommer. Men uansett, alt i alt - jeg er så utrooooolig heldig å treffe så mange fargerike stjerneskudd på min vei! Dere VET hvem dere er, og dere er fantastiske...... !!!! <3 <3 <3 <3 <3


Jeg avslutter med en liten reflekson som falt meg inn tidligere i dag;

Livet er ikke en stillestående tilstand.
Det ville sikkert vært trygt og godt,
men trolig kjedelig
i lengden...
Det er en fantastisk reise,
på godt og vondt.....

Kari

Hverdag...

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klinete og små...
Så husk at denne dag må du ta vare på-
Den forsvinner gjennom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå..

Når skrikinga og skrålet blir mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet
og tolmodigheten din har satt sin strek...
Du er kysten som de engang reiser fra.
Si meg, hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda`n blir til sønda` - du ber en stille bønn da
om at ungen ikke våkner klokka fem
men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove
Når vesla kommer inn med mårraklem

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner gjennom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Fritt etter Louis Jacoby

Trist, ufattelig og vanskelig.... men desverre så altfor sant...

3. dag av rettsaken mot ABB...
Gud så kvalm jeg blir... !!For en ufordragelig og fullstendig følelsesmessig ødelagt mann....
Jeg fatter ikke å begriper hvor mye oppmerksomhet - og skattepenger som brukes på den mannen.
I det store og det hele bør vi vel være rimelig fornøyde med rettssystemet i landet vårt. Man er uskyldig til det motsatte er bevist. I akkurat denne saken sår det vel liten tvil om at man har tatt riktig gjerningsmann eller ei.
Selvsagt skal mannen straffes. Men hjelper det de overlevende og etterlatte å se en arrogant og helt uberørt drapsmann sitte i rettsalen og sole seg i glansen av all oppmerksomheten?? I dag har ABB uttalt at han ville halshugge deltagere på Uttøya fordi det er en metode Al-Quaida benytter seg av.... Kanskje han da også vil ha samme straff som i landene disse operer i? Kankje han burde steines? Offentlig?
For øvrig synses jeg at den aller "beste/værste" straffen for ABB burde være fullstendig isolasjon!!!!
Da kunne vi ha brukt alle rettsomkostningene på overlevende, pårørerende, resteurering av Utøya, nye AUF-treff eller andre meningsfulle ting.
Trenger vi å høre på alt oppgulpet hans? MÅ vi se de fullstendig latterlige propaganda-videoene og høre på det meningsløse såkalte manifestet? Og MÅ vi se det ekle ansiktet på enhver avis absolutt hver dag??

Er det noe TVIL om at det er riktig drapsmann som er tatt??
Akkurat i disse dager skulle jeg virkelig ønske vi ikke hadde så "fancy smancy" rettsvesen her i landet. Skulle gjerne skrudd tida tilbake til da gapestokken rådet. Han kunne stått noen døgn utenfor domkirka..... Men slik er det ikke lenger... Heldigvis..

MEN - hva med isolasjon? - Ingen besøk. Ingen telefoner. Ingen brev. Ingen aviser, internett, filmer eller andre medier. Ikke tv, ikke bøker og ikke musikk. Helt, helt alene, med sin fraværende samvittighet og mangelfulle anger. Det er ikke vanskelig å se at fyren rett og slett koser seg i retten. Med alle øyne og alle nasjonal og internasjonal presse rettet mot seg. Han viser høyre-ekstrem hilsen og forakt for retten med sitt ekle glis og provoserende arrogante væremåte. Vi vet alle hva han har gjort!! Derom råder det ingen tvil!
Så hvorfor ikke bare låse han inn i et kaldt og ensomt rom - til han blir fullstendig gal! - enda mer sinnsyk - om det går an?
DET måtte være en passende straff for denne grufulle personen!!!!!
.....eventuelt kan man la mannen få en time eller to i luftegården sammen med medfangene en gang i blandt...... og kanskje en og annen fellesdusj!...
Heia Norge!!!

Oh, my God I`m back again...

... ikke det at jeg har vært så langt borte altså, men har bare ikke vært på bloggen siste ukene - som mange av dere har sett.. Derfor er det veldig hyggelig at mange av dere har "savnet meg" på bloggen.... Og til dere som måtte lure; NEI, det er ikke noe galt - alt er i den skjønneste orden. Har fremdeles et åpent sår på leggen, men ellers er helsa slettes ikke så aller værst, og ting kunne alltids vært verre. Det er sol og vår i lufta ute. Fuglene kvitrer, snøen smelter og jeg vet ikke hvem som er mest vårkåt, - ungene eller katten..?
Veien i gata er endelig bar, sparkene er tilbake i boden, og syklene atter ute.... Nabolaget yrer av unger - som små bjørnunger som endelig kan storme ut av hiet sitt...Det runger av barnehyl og latter i hele nabolaget... Vi har vært ute å sykla og om Helge (på Joker) kunne være så snill å børste bort all grus utenfor butikken kan vi snart ta frem rollerblades, skateboardene og sparkesyklene også..... OG så har Mathilde fått seg snakeboard i dag, og kommer til å gjøre gata ganske så farlig fremover... Våren er herlig!!!!! ...... Men; om det er noe som helst jeg kunne sette fingeren på så må det være den kjiipe hagen min som atter popper frem under all snøen... Og om Lillehammer kommune kunne kommet å hente all den grusen de har etterlatt seg på "plenen" min ila vintermånedene hadde jeg blitt innnnnmari glad! :-)

Ha en strålende kveld folks!

Minneord......... Til deg, Jane...

Det er nesten ikke til å tro!!
Det er så ufattelig trist, så uendelig tragisk, ubeskrivelig meningsløst og ikke minst urettferdig. Jeg har aldri likt ordtaket om at "det er de beste som går først" ' - men plutselig ga det en ny mening. For vi har virkelig mistet en av våre beste. Et varmt og vakkert menneske er borte og verden er en uerstattelig sykepleier fattigere! Sjelden har jeg møtt noen så positive mennesker som deg, Jane. Den varmen, omtanken og behandlingen du ga dine pasienter ble høyt verdsatt. Du skapte en deilig varm stemning i alle rom du entret. I arbeidslivet ble du elsket av både pasienter og kollegaer. En ekte "Florence Nightingale" er gått bort, så altfor altfor fort!!

Men værst av alt; 3 barn har mistet sin gode mamma, og Kristian har mistet sin kommede brud. Om noen uker skulle dere gifte dere. Og de tre små på 2, 5 og 8 - "trøllungan dine" går glipp av sin mor - en heeelt uerstattelig og fantastisk person. Så sinnsykt jævlig urettferdig!!
 Ingen ord er store nok for deg- og uansett blir de så altfor små og meningsløse nå. Du har satt spor hos så mange. Og du blir aldri glemt Jane! ♥

Måtte Kristian, barna og ellers nærmeste familie og venner finne styrke og trøst i hverandre nok til å fortsette veien uten deg, snille Jane.
Mine tanker går til til dere alle!

R.I.P du din lille engel.....

Camilla Prytz skal gå med mine luer !!!!

Jippi jeah!!! Erre`mulig?? Sååå glad! Luene mine har jo blitt ganske poppis har jeg skjønt.. Men at selveste Camilla skal gå med de er en sann ære! Og for dere som - mot formodning - ikke skulle vite hvem denne fantastiske dama er :


http://www.camillaprytz.no/


http://www.shop.camillaprytz.no/


Hun lager de kuleste smykkene ever....
Har egentlig ikke brydd meg så mye om smykker og sånn "glitter og glam"  før ... ;-)) Kler liksom ikke helt imaget mitt... Men enten har jeg blitt voksen, eller skjønt at lesbiske også kan bruke fancy smykker, eller så har rett og slett Børre Olsen med sin So-B - serie, og ikke minst Camilla med sine "Animals" gått rett i hjertet mitt!! Jeg velger å tro det siste!! ;-) He he...
Og Ps..... Mens jeg hekler for harde livet til Camilla - er det fremdeles endel luer på lager, så har du lyst på kan du kikke innom innlegget " ut av skapet". Der er det noen bilder av luene, - på en nydelig vakker modell ;-) .
Flere bilder kommer - modellen gleder seg allerede til nye "Photo-shoots". he he....

Til alle husmødre!!!! Read it!!

Er du lei av å ta all husvasken alene?? Da kan dette være til hjelp. Print gjerne ut og heng på kjøleskapet::::
Oppskriften er utarbeidet av min kjæreste Line-pus.... Og ved spørsmål om det har hjulpet i heimen hennes - da ler hun.. Så får dere tollke det som dere vil::::: Here goes::::

Suksessoppskrift for en vellykket gulvvask:

Etter et drøyt tiår med muntlig og visuell opplæring, har jeg kommet fram til at en brukermanual må være mest hensiktsmessig. Her skal jeg avsløre noen etablerte sannheter om kunsten å vaske gulv.

Enhver bolig har noe som heter hybelkaniner. Dette består hovedsakelig av hudavfall og håravfall fra mennesker, samt partikler fra klær osv.

Hybelkaniner er et utspekulert rase. De har – selv for en kriger - en helt overlegen strategi for å ikke bli determinert, og lever kun i ekstreme tilfeller i all åpenhet midt på gulvet når helgevasken settes i gang.

De gjemmer seg i kroker og bak forskjellige ting, for deretter å sprette fram ved første anledning når vasken er over... - det skal gjerne ikke mer til enn et lite luftdrag fra en som går forbi.

For eksempel på vaskerommet har de en egen koloni mellom vaskemaskinen og veggen.

Der er det akkurat for trangt til å få inn vaskekosten, så de anser dette for et trygt territorium.

For å få fanget de, er du her nødt til å bevege deg fra høyden og ned til sakens kjerne: Enten før eller etter du vasker resten av gulvet, må du ned på kne med kun filla – du tar den altså av vaskekosten – for å komme til. En ekstra utfordring her er at skittentøyskurven står der. Den må da, enten du vil eller ikke, flyttes på. Øvelsen gjentas på andre siden, men her slipper du å flytte på noe.

Den herlige, rungende, befriende, uskyldige og ubetinga kjærligheten fra de små...

Jenta mi er blitt så stor!!
Hun går til skolen selv, selv om mamma egentlig vil gå sammen med henne.
Hun går på butikken alene. Hun drar i slalombakken og kjører alene (der kommer mamma sterkere tilbake etterhvert!!) Hun begynner å få ganske så sterke og klare meninger.. men så er hun også skorpion da ;-) Hun lager kaffe til meg når jeg sitter med foten høyt og er sliten. Hun gjør det meste selv!
Hun skravler avgårde på engelsk, og hun har allerede tatt igjen mamma i matte.
Hun spiller tverrfløyte - både egen undervisning og i korps. Hun spiller konserter i Maihaugssalen for svarte!!

MEN; hun er nå også fremdeles vesla vår.... I jula var hun litt usikker på om nissen fantes eller ikke. Når vi kjørte TIL gudstjenesten i kirka var hun sikker på at nissen ikke fantes, og mamma ble veldig glad siden vi ikke hadde fått noe på plass.. Men på veien HJEM fra gudstjenesten var hun likevel sikker på at nissen ville komme.. ( Hjeeelp)..... 
Hun kommer frmdeles i senga mi og krummer seg inntil meg. Hun er enda ikke stor nok til å bli flau når mamma kysser henne foren andre, og hun sier fremdeles høyt at hun elsker meg..men enn jeg tror.....Hun trenger fremdelses LITT hjelp med å vaske håret og mamma pusser fremdeles tennene..
Og i dag har vi lekt kafè, der hun skriver bestilling og vi fremdeles kan late som vi er mange gjester. Hun spiller konsert for meg og leker hun er forskjellige personer. Hun bruker fremdeles setninger som "nå later vi som"... eller "det var ikke med"... eller "vi begynner på nytt"...
Hun er fremdeles litt liten...

Men hvor i alle dager har tida i mellom alt dette blitt av??? For hver dag som går tar hun ett skritt nærmere ungdommen og ett skritt nærmere livets utfordringer....
Jenta mi er blitt så stor... Men hun er fremdeles vesla mi... Elsker deg masse Mathilde - mor..
Mamma