En kald vinterdag i 1949 kom en mor inn på et barne-rom og fant sin 4 måneder gamle sønn død, i senga si….. gutten var fremdeles varm…. Men livløs.
Gutten hadde sovet sin middagslur, men det ble hans siste…. Han våknet aldri igjen….
Foreldrene bodde på Myrdal, et fantastisk fint sted i fjellheimen langs Bergensbanen. Far til det lille guttebarnet var stasjonsmester på Myrdal, og i 1949 kunne man ikke bare dra fra jobben, selv under slike omstendigheter. De hadde heller ikke bil, og mor måtte selv ordne det praktiske. Hun pakket varsomt inn det lille døde guttebarnet i sitt fineste pledd, ventet tålmodig til neste tog, og drog alene med det døde barnet i sine armer, ned til Voss - der hun kom i fra. Hun ordnet alt rundt begravelsen, og fikk sin sønn stedt til hvile. Etter begravelsen tilbrakte hun en liten uke hjemme hos sine foreldre på gården deres, før hun igjen vendte tilbake til fjellheimen. Når hun kom hjem til huset på fjellet, vasket hun klærne til den døde gutten og pakket de bort….
I dag når jeg sitter og ser reklamer på tv kjenner jeg sinne og frustrasjonen bite seg fast i kropp og sjel. Reklamene som strømmer mot meg irriterer og provoserer meg, den ene mer enn den andre!
Men det er èn reklame som ergrer meg mer enn noen andre….. ”rett hjem”…
Den forteller oss at det er så slitsomt å gå i butikken og handle matvarer. Den viser sure, skrikene unger som maser, handlevogner som dunker borti føtter, bråk og leven, lange køer og dyre kassalapper. Rett og slett et slit!!!!!!!!!!!!!!! Så hvorfor heller ikke bare bestille matvarene rett hjem, så slipper vi å gå i butikken?
På nettstedet ”Rett hjem” kan vi handle alt det vi måtte ønske og kunne tenke oss av herlige matvarer, men ikke bare det…. De leverer det RETT HJEM til oss PÅ DØRA!
Da slipper vi å kaste bort tid, krefter og energi på å slepe grinete unger gjennom de fæle butikkene, og vi slipper få skrubbsår av handlevogna!
Vi har det ikke lett nå til dags, vi har det fælt!
Når vi ikke engang orker å gå i butikken å handle - de varene vi er så utrooooolig privilegerte å ha både tilgang, og råd til!!
Jeg skammer meg over hva vi er i ferd med å bli!!! Hver gang jeg ser den reklamen knyter det seg i magen min. Hvor enkel skal vår verden bli??
For ikke så lenge siden hørte jeg om en familie som fikk krise-psykiatri etter å ha vunnet flerfoldige millioner i penge-spill…
De hadde ikke krise-psykiatri i 1949..
Det fantes heller ingen nettsteder der alt kunne ordnes med noen enkle tastetrykk, da bestemor kom og fant sin lille gutt død…
Jeg tenker ofte på denne historien, sammen med mange andre historier bestemor har fortalt meg fra hennes tid. Bestemor er fremdeles i live. Svært så oppegående, og min store helt! Det må være vanvittig å være vitne til så store forskjeller og kontraster – i ETT land, og gjennom ETT liv!
Kjære bestemor; jeg er lei meg for alt det vonde du og bestefar måtte gjennom. Men gleder meg over alt det gode dere også fikk! Og takk for alt det du har delt med meg!
Og til alle dere andre – og meg selv – SKJERP OSS!!!