Hverdag...

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klinete og små...
Så husk at denne dag må du ta vare på-
Den forsvinner gjennom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå..

Når skrikinga og skrålet blir mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet
og tolmodigheten din har satt sin strek...
Du er kysten som de engang reiser fra.
Si meg, hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda`n blir til sønda` - du ber en stille bønn da
om at ungen ikke våkner klokka fem
men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove
Når vesla kommer inn med mårraklem

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner gjennom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Fritt etter Louis Jacoby