Til dere stjerneskudd i mitt liv!!!!!

Hei alle sammen, kjente og kjære, venner, venners venner og alle dere andre som måtte finne veien innom bloggen min....
Siste innlegget mitt var i mai, - og siden det er mange (uten å virke altfor!! - innbilsk) som har etterlyst meg på bloggen er det vel på tide å stikke innom igjen..Og jeg er seriøst ikke innbilsk, bare veldig, veldig ydmyk over å faktisk bli etterlyst!! - så er det på sitt rene ;-)

Og til alle dere som har sendt meldinger, JA, jeg er i live, og JA har det bra! Mye bedre enn på lenge egentlig. Siste året har jo vært slitsomt med mye sykdom etc, og selv om såret på foten ENDA ikke er helt lukka - og beskjeden fra legene er at det (såret) , uansett om det lukker seg skal behandles som et åpent sår i ca et år fremover, er jeg likevel ved godt mot. Ene kneet har klikka igjen, og etter noen uker med krykker var jeg endelig på MR i går.
MEN , seriøst, NOK om det.... Det er tross alt bare bagateller! Det skjer så mye vondt og meningsløst her i verden, at mine "problemer" i det store og hele virker helt meningsløse.....
To små gutter og en veldig modig og sterk mann hjemme på Voss sitter igjen etter å mistet sin kone, og mor. Kjære, snille gode AK, etter en knalltøff kamp måtte du gi tapt. Du stod i mot og vant det ene slaget etter det andre. Alltid like positiv, men til slutt ble det ett slag for mye.... Du var så sterk! Når jeg lå på sykehuset og sutra over såret mitt på leggen, lå du på sykehuset og kjempa mot det værste. På isolat, alene, men med så mye guts og pågangsmot, - det var du som trøsta meg på kveldene, når vi lå på hvert vårt rom, på hvert vårt sykehus, på hver vår side av landet og chatta til langt på natt..... Du var så sterk! Så optimist! Så viljesterk! Og ikke minst sta! Dette skulle du vinne over sa du!! Høsten skulle bli din!!... det ble den ikke...Nå er du borte! Det ble for mye. Men du gav alt, sloss til siste slutt. Jeg beundrer deg så masse. Og vi er mange som savner deg! Håper du har mindre smerter og fått hvile der du måtte være nå....<3

I de siste månedene har jeg vært så heldig å ha truffet, blitt kjent med, og ikke minst glad i flere nye mennesker som har kommet som friske pust inn i mitt liv... Noen vet jeg kommer til å bli der, andre vil komme å gå, både pga av tid, praktiske forhold og etc får man ikke pleid alle de relasjoner man ønsker... Sånn er bare livet... Men til alle dere ute som jeg har møtt på min vei, vil jeg bare si takk.... Det er underlig hvordan mennesker i gitte situasjoner kan knytte så utrolig sterke bånd, når man står i en spesiell situasjon. Jeg har lært så mye, - både av, og sammen med dere... TUSEN TAKK.... Det er med et varmt hjerte, men med litt vemod jeg tenker på det som var, det som er, og det som kommer. Men uansett, alt i alt - jeg er så utrooooolig heldig å treffe så mange fargerike stjerneskudd på min vei! Dere VET hvem dere er, og dere er fantastiske...... !!!! <3 <3 <3 <3 <3


Jeg avslutter med en liten reflekson som falt meg inn tidligere i dag;

Livet er ikke en stillestående tilstand.
Det ville sikkert vært trygt og godt,
men trolig kjedelig
i lengden...
Det er en fantastisk reise,
på godt og vondt.....

Kari