Det har vært fire lansge måneder! Dere er sikkert fryktelig lei av å høre om det - og jeg egentlig lei å snakke/skrive om det... Men det har nå fyllt dagene mine siste ukene, så sånn blir det vel.. Også skal det jo sises at som sykepleier er jeg jo litt fascinert av denne underlige kroppen vår. Jeg har jobbet på infeksjons-avdeligen selv, og vet jo at man ikke skal bagatellisere sår. Men Gud, -at et så lite risp kunne skape så stor skade, - det hadde jeg ikke trodd. Om det skulle være noen av dere - mot formodning,- som ikke har fått med hva som har skjedd - så fikk jeg altså et sår på leggen etter å ha dykka i Egypt. Et helt vanlig lite risp som utarta seg til rene marerittet etterhvert. Etter 4 måneder, 22 operasjoner, hudtransplantasjon og uendelige sykehusopphold er jeg nå hjemme, og prognosene ser gode ut. Dvs; huden har "kun" festa seg. Det er fremdeles et fryktelig sår som sikkert kommer til å bruke lang tid på å gro igjen. Men jeg krysser fingre. Kroppen makter ikke flere narkoser med det første tror jeg...
Jeg vet at noen av dere har vært nysjerrig på såret...og om det er mulig og måtte operere 22 (!!!) ganger pga et sår... Derfor kommer det her noen bilder.. Til dere andre; scroll videre! ;-)
Første perioden på sykehus.Fremdeles ikke så dramatisk, bare veeeeldig hoven!
Her har det begynt med VAC-behandling etter flere runder med kniven. Det er en vacum-pumpe ned i såret som skal prøve å trekke det sammen samtidig som det suger ut verk. Nesten like effektivt som spy-larver;-)
Her har stafylokokkene og streptokokkene klart å spise seg heeeele veien gjennom leggen! Helt inn til beinet - og med fistel ut på baksiden av leggen..Fremdeles med pumpe - og åpen kanal tvers gjennom.
Her er såret endelig bakteriefritt - og de gjør et desperat forsøk på å lukke det. Med pumpe, sting, stifter OG gummistrikk! GUMMISTRIKK ja!! Det var ikke særlig godt, nei!! Og ikke lukka det seg heller! :-(
Ja, jeg vet det er ekkelt. MEN: Men her er såret HELT bakteriefritt og rent! Mya av det vevet de hadde skjært bort har vokst tilbake, men musklene er fremdeles affisert. Men såret er klart for transplanasjon.
God betring Kari! Håper foten din snart blir like god som ny! ;-)
SvarSlettHei Kari!
SvarSlettFørst: Gratulerer med ny blogg, og velkommen inn i dette universet!
Så: Helt grusome bilder du viser...kjenner middagen vrir seg i magen:/ Får inderlig håpe at såret gror som det skal nå,- dette må gjøre frytelig vondt!
Riktig gode bedring!
klem Anki:)
Hei Kari :-)
SvarSlettGikk fint å kommentere her da, for de som ikke har noen google konto og slike ting, så kan de trykke på at de vil kommentere som anonym.
Skal følge med på bloggen din jeg :-)
Christina
Takk for hyggelige meldinger:-) koselig:-)
SvarSlettVelgig koselig at så mange stikker innom.:-) gleder en jomfru- blogger. Men vet at noen har problem med å legge igjen kommentar, skal se litt på det.. ha det fint så lenge:-)
SvarSlett