fredag 27. januar 2012

Den herlige, rungende, befriende, uskyldige og ubetinga kjærligheten fra de små...

Jenta mi er blitt så stor!!
Hun går til skolen selv, selv om mamma egentlig vil gå sammen med henne.
Hun går på butikken alene. Hun drar i slalombakken og kjører alene (der kommer mamma sterkere tilbake etterhvert!!) Hun begynner å få ganske så sterke og klare meninger.. men så er hun også skorpion da ;-) Hun lager kaffe til meg når jeg sitter med foten høyt og er sliten. Hun gjør det meste selv!
Hun skravler avgårde på engelsk, og hun har allerede tatt igjen mamma i matte.
Hun spiller tverrfløyte - både egen undervisning og i korps. Hun spiller konserter i Maihaugssalen for svarte!!




MEN; hun er nå også fremdeles vesla vår.... I jula var hun litt usikker på om nissen fantes eller ikke. Når vi kjørte TIL gudstjenesten i kirka var hun sikker på at nissen ikke fantes, og mamma ble veldig glad siden vi ikke hadde fått noe på plass.. Men på veien HJEM fra gudstjenesten var hun likevel sikker på at nissen ville komme.. ( Hjeeelp)..... 
Hun kommer frmdeles i senga mi og krummer seg inntil meg. Hun er enda ikke stor nok til å bli flau når mamma kysser henne foren andre, og hun sier fremdeles høyt at hun elsker meg..men enn jeg tror.....Hun trenger fremdelses LITT hjelp med å vaske håret og mamma pusser fremdeles tennene..
Og i dag har vi lekt kafè, der hun skriver bestilling og vi fremdeles kan late som vi er mange gjester. Hun spiller konsert for meg og leker hun er forskjellige personer. Hun bruker fremdeles setninger som "nå later vi som"... eller "det var ikke med"... eller "vi begynner på nytt"...
Hun er fremdeles litt liten...




Men hvor i alle dager har tida i mellom alt dette blitt av??? For hver dag som går tar hun ett skritt nærmere ungdommen og ett skritt nærmere livets utfordringer....
Jenta mi er blitt så stor... Men hun er fremdeles vesla mi... Elsker deg masse Mathilde - mor..
Mamma

5 kommentarer:

  1. så utrolig flott skrevet Kari :) Vesla di er ei utrolig flott jente som har en stor plass hos meg også, du verden så mange gode minner fra den gang hun var enda mindre:) klem Lill

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skriver veldig fint om godjenta di Kari :-)Kjenner meg igjen i det :-) Vet du er utrolig stolt av Mathilde og hun er jo blitt så stor og selvstendig! Det er ikke lenge siden vi gikk med hver år datter i barnevogn. Husker du gikk forbi meg med Mathilde da hun var ca ett halvt år og da hadde hun Supermann-T-skjorte på :-) Skikkelig kul :-) Herlig! Goklem. Vi snakkes.

      Slett
    2. Ovenstående innlegg er fra meg, Elisabeth:-)

      Slett
    3. Hei Kari :-)
      Du virker som en såå god mamma til den "lille" vakre jenta di. Er med på leker, som krever stor tålmodighet. Tiden løper fort med små barn, ser det selv med mine to tantebarn, den dyrebare tiden blir så fort borte. Men minnene vil jo alltid være der. Og en mamma vil alltid være en mamma. Det kommer en tid hvor hun vil synes du er teit og dum, men til slutt vil en forstå hvor mye en mamma faktisk betyr, og hvor mye vi faktisk trenger disse rollene i våre liv.
      Så glad for å se at livet ditt går så bra.

      Klemmer fra Christina

      Slett
  2. Hei Cristina. Koselig å høre fra deg? Bra med deg? Og med studiene? Klem

    SvarSlett